Lilla jag
My blogs
| Introduction | Å kjøpe en kolonihage er ikke noe man gjør på impuls. Ventelistene er lange og man må være tålmodig mens man venter og venter... Etter 9 år på listen fikk jeg endelig komme gjennom porten og inn i varmen. Hytta var mer enn sliten og hagen mer enn forsømt da vi overtok, men etter hundrevis av timer er hytta en drøm... Siden jeg ikke er millionær og økonomien i å eie en kolonihage er heller dårlig, har vi trålet loppemarkeder, saumfart FINN og vært fast inventar på Fretex. Det er gøy med gjenbruk og litt hvitmaling kan gjøre skrap til gull. Her finnes ingen luksus, men idet jeg går inn porten kommer jeg inn i en verden hvor det heller ikke er nødvendig. Det som er viktig i verden er mindre viktig her, og det som er viktig her er mindre viktig i verden. Her er det ro på en måte jeg aldri før har opplevd. Kontrastene mellom vårdager med de første tegn på nytt liv, sommerdager så varme at selv maur sitter stille, høstdager som skinner klare som glass og stillheten på en vinterdag gjør meg ydmyk for livet. Når Barte dormer i solen og Drømmeprinsen dormer i stolen husker jeg hvordan det kan være når livet er godt og den ene dagen følger den neste uten motstand. |
|---|